Du vil ikke tro denne flyvertinnens hjerteskjærende oppdagelse om ektemannen på en rutineflyvning!

Lena gispet og fikk hjertestans. Det kunne ikke være virkelig. “Nei, nei, nei, nei, nei, nei,” mumlet hun. “Dette kan ikke være sant.” Likevel klarte hun ikke å løsrive blikket fra enden av flygangen.

Hun stirret på ham igjen. De varme, brune øynene var identiske med hans. Men hvordan var dette mulig? Nei, det var ikke mulig. Hun så på ham igjen. Og enda en gang. DET VAR IKKE MULIG! Hun ville skrike, men lungene nektet å samarbeide. Hele kroppen føltes nummen og frossen. Alt hun kunne gjøre, var å stirre vantro.

Hun studerte de velkjente brune øynene hans, ansiktsformen, de grove hendene hans som hun kjente så godt – hender som hadde holdt hennes ømt. Dette var umulig. Hun stirret på mannen i nesten ti minutter, men han så ikke ut til å legge merke til det. Han var opptatt med å pakke ut kofferten og gjøre seg klar til flyturen. I mellomtiden var Lenas verden snudd på hodet.

Tankene hennes snurret. Dette måtte være mannen hennes! Men hvordan kunne det være ham? Og hvis det var ham, hvorfor satt han her på flyet uten å være klar over at hun sto i nærheten? Hun var sikker på at hun så på ham, men hun var like sikker på at han ikke kunne være her. Tankene begynte å vandre – kunne han ha lurt alle, til og med henne? Denne skremmende tanken sendte virkeligheten hennes ut i kaos.

Bare noen minutter tidligere hadde humøret hennes vært helt annerledes. Hun hadde forberedt seg mentalt på den kommende flyturen. Det var den første måneden hun var tilbake på jobb etter den forferdelige dagen, og selv om det var travelt, var det en sårt tiltrengt distraksjon.

Jobben som flyvertinne, og den interaksjonen den førte med seg, hjalp henne til å føle seg bedre etter den tøffe tiden hun hadde vært gjennom siden året før.

Før hun gikk om bord på flyet, trakk hun pusten dypt og tvang frem et falskt smil. Hun hadde sagt til seg selv at hvis hun fortsatte å late som om hun var glad, ville kroppen hennes til slutt også tro på det.

Så hun stuet raskt inn bagasjen og inspiserte bagasjerommene, og gled inn i sin vante rutine. Kollegene rundt henne pratet ivrig om hva de skulle gjøre i helgen etter landingen. Hun forsøkte å suge til seg entusiasmen deres i håp om at det skulle dempe den ubehagelige følelsen som rumlet i magen.

Flyturen markerte ikke bare at hun var tilbake på jobb, men også at hun var tilbake i livet. Hun trengte å tro at hun var forberedt, at skyggen fra året før hadde bleknet nok til at hun kunne fungere igjen.

Men så, akkurat da flyet gjorde seg klart til ombordstigning, fikk hun øye på ham. Det var som om hjertet hennes brått sluttet å slå. Kroppen hennes ble som en statue, og en øredøvende stillhet omsluttet hennes verden. Hva i all verden?